Flyplassdikt

Ein finn mykje rart i gamle filer på PCen. Her er eit dikt eg skreiv for fem år sidan ein gong eg venta på flyet. Det var dessverre før eg hadde bestemt meg for å skriva nynorsk på det jamne, så dette er på bokmål. Det er ikkje så enkelt å omsetja dikt heller, i alle fall ikkje om det skal rima. Og det skal det jo! Her er altså diktet:

En flyplass er et artig sted

med mennesker som kommer ned

fra skyene

med flyene.

Noen skal på jobb,

på ferie, på fotballkamp, og en snobb

skal reise med den lille

dataen, og den snille

mammaen til mange små

som knapt har lært å gå

skal til mormor

som bor i Stavanger,

og hun synger mange sanger

til de søte små

slik at de må

være stille en stund,

gjerne ta seg en blund

slik at de andre

ikke skal klandre

disse for mas

for lyder er bare vas

og de vil ha det stille

og sove som de ville

etter mange travle uker

som tiden fort oppsluker

og de henger knapt med

aldri er det fred

fra alt som maser

og tiden som raser,

men flyplasser er artige.

Mennesker strømmer på

store og små

unge og grå

jenter og gutter

fatter og mutter

norske og danske

og noen er ganske

stressa.

Men sett deg ned og hør

selv om du ikke bør,

hva menneskene gjør.

De sier mye morsomt, disse.

En har skjegg som en gammel nisse.

En sitter i dyp konsentrasjon

med data og telefon

og fingeren i munnen,

det ser i grunnen

litt morsomt ut.

Vi rotter oss sammen

og det er jammen

litt trangt for døm

som trenger strøm

til laptopen

og vaskedama kommer med moppen

og vasker golvet rent

nei, der kom en for sent

til flyet sitt.

Jeg er rolig, for mitt

går om først tre timer.

Se folkemengden stimer

til Gate trettito,

men naboen gjør ikke no`,

han klør seg i nakken

og ser ned i bakken

og trykker på tastaturet,

rister litt på uret

og ser at klokken er 14.23,

så han kan sitte i fred

en stund til.

Jeg undres hva han vil

med høyre arm i venstre øre

kanskje han vil bedre høre

på damer tre

på fin cafe

med kaffe i kopper og glass

som snakker om en plass

og skismøring

av alle ting

enda sola skinner.

Der er en mann som ikke finner

sin lille datter

som er uten fatter

-se på Narvesen, tenker jeg,

men sier -nei,

jeg har ikke sett henne,

og prøver å venne

meg til bergensdialekt.

Trøndersk er mer kjekt.

Helge og Bård har snakket med en kar

sier mannen med liten rar

laptop.

Og denne mannen har blitt bedt,

-han sier det muntert og lett-

om å ryke og reise med Helge og Bård.

Håper reisen de får

blir fin.

Damene på cafe

må smile og le

av noe den ene sa

som var veldig bra.

En stakkars mann

har mistet et glass vann

på brettet sitt

det er synd på ham, litt,

for pizzaen druknet

og sulten ble ikke sluknet.

En viktig mann med lilla genser

som ikke er bergenser

snakker engelsk til noen

på andre siden av kloden

og skriver noe i en bok

mon tro om mannen er klok

eller om han bare leker det.